ferdighet
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
ferdighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- tillært evne til å gjøre noe praktisk eller intellektuelt
Etymologi
Sammensatt av ferdig + -het.
Uttale
Grammatikk
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
tillært dyktighet
Referanser
- «ferdighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «ferdighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads