flamme

Se også: Flamme

Norsk

Substantiv

flamme m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

1. Den synlige delen av noe som brenner. Er gjerne oransje, men kan også ha andre farger etter hva som brenner, temperatur og hvor fullstendig forbrenningen er.

Grammatikk

Bøyning (regelrett hankjønn (bokmål/nynorsk/rikmål) eller hunkjønn (nynorsk))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
flamme	flammen	flammer	flammene	(bokmål/riksmål)
ein flamme	flammen	flammar	flammane	(nynorsk)
ei flamme	flamma	flammer	flammene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• lue

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: flame en(en) fransk: flamme fr(fr) f

svensk: låga sv(sv) c tysk: Flamme de(de) f

Verb

flamme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det at en flamme (subst.) lyser eller blir større.
2. (overført) Om diskusjoner eller lignende; blusse opp igjen, bli større igjen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett; ordet får enkel m i imperativ)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å flamme, flamma	flammar	flamma	har flamma	flam, flamme, flamma	flammande	flammast	(nynorsk)
å flamme	flammer	flamma	har flamma	flam	flammende	flammes	(bokmål)
å flamme	flammer	flammet	har flammet	flam	flammende	flammes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• lue

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: flame en(en)

svensk: låga sv(sv)

---

Fransk

Substantiv

flamme f (flertall flammes)

1. flamme

Etymologi

Fra latin flamma

Beslektede termer

• enflammer

Uttale

IPA: \flɑm\

Lyd (Frankrike, Normandie)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).