folk

Norsk

Substantiv 1

folk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. mennesker, menneskemengde. (bare flertall)

   Gid, her var der mye folk.

   Folk liker ikke å vaske plast.

2. folkeslag

   Goterne var et folk som holdt til i store deler av nord-Europa under siste istid.

   Det var et av mange folk som forsvant etter folkevandringstida.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
folk	folket	folk	folkene	(bokmål/riksmål)
folk	folket	folk	folka	(bokmål)
eit folk	folket	folk	folka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• folkens

Oversettelser

menneskemengde

engelsk: people en(en) nederlandsk: mensen nl(nl) pl. tysk: Leute de(de)

portugisisk: gente pt(pt)

folkeslag

engelsk: people en(en) finsk: kansa fi(fi) nederlandsk: volk nl(nl) n

tysk: Volk de(de) n

Substantiv 2

folk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. navn på musikksjanger, folkemusikk

   Radioen spiller alt for lite folk.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) folk	folken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

musikksjanger

dansk: folk da(da) c engelsk: folk en(en)

svensk: folk sv(sv) c tysk: Folk de(de) m