fremmed

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Adjektiv

fremmed (bokmål/riksmål)

  1. som ikke er kjent
  2. utenlandsk

Etymologi

Fra middelnedertysk vremede («som er borte», «fjernet fra»), fra gammelsaksisk fremithi. Kognat med dansk fremmed, tysk fremd, nederlandsk vreemd, skotsk frempt, fremmit og gammelengelsk fremede

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Ubestemt, Bestemt ...

Oversettelser



Remove ads

Dansk

Adjektiv

fremmed

  1. fremmed

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads