fugitif

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Fransk

Uttale

IPA: /fy.ʒi.tif/
SAMPA: /fy.Zi.tif/

Substantiv

fugitif m (flertall fugitifs; hunkjønn fugitive, flertall fugitives)

  1. flyktning, rømling

Adjektiv

fugitif m (f fugitive, m flertall fugitifs, f flertall fugitives)

  1. flyktig, kortvarig

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads