fugitive

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Fransk

Uttale

IPA: /fy.ʒi.tiv/
SAMPA: /fy.Zi.tiv/

Substantiv

fugitive f (flertall fugitives; hankjønn fugitif, flertall fugitifs)

  1. flyktning, rømling

Adjektiv

fugitive f (m fugitive; f flertall fugitives, m flertall fugitifs)

  1. flyktig, kortvarig

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads