fus

Norsk

Substantiv

fus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Uttrykk som benyttes mellom venner/søsken for å erklære førsteretten til noe, den som er førstemann.

   Fus til å prøve det nye Xbox-spillet.

   Fus til å stå på vannski.

Merknader

Utropet kan eventuelt etterfølges av andre- og tredjeplassuttrykkene and (for å bli nummer to) eller tredd (for å bli nummer tre), fjerd (for å bli nummer fire), femt (for å bli nummer fem), sjett (for å bli nummer seks). …

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fus	fusen	fusar	fusane	(nynorsk)
en fus	fusen	fuser	fusene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

uttrykk

dansk: helle for da(da) engelsk: dibs en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: prems fr(fr) (interjeksjon) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: pax sv(sv), tjing sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fus» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fus» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Adjektiv

fus (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som har trang til å kaste seg ut i det

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fus	fus	fust	fuse	fuse	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

ivrig, lysten, huga, ihuga

Etymologi

Av norrønt fúss.

Beslektede termer

fyse, fysen, fusentast, framfus

---

Fransk

Uttale

• IPA: /fy/
• SAMPA: /fy/

Homonymer

• fût, fûts → se fût
• fut, fût → se être

Verb

fus

1. bøyningsform av être