gaffel

Norsk

Substantiv

gaffel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kjøkkenredskap) spiseredskap, til å stikke og holde fast maten med
2. (landbruk, hagebruk) hage- eller landbruksredskap

   høygaffel

3. (sjakk) kortform av gaffeltrekk, et trekk som samtidig setter to av mostandernes brikker i fare for å bli slått ut

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gaffel	gaffelen	gaflar	gaflane	(nynorsk)
gaffel	gaffelen	gafler	gaflene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

spiseredskap

afrikaans: vurk af(af) dansk: gaffel da(da) c engelsk: fork en(en) esperanto: forko eo(eo) finsk: haarukka fi(fi) fransk: fourchette fr(fr) f interlingua: furchetta ia(ia) italiensk: fourchette it(it) f

nederlandsk: vork nl(nl) mf pennsylvaniatysk: Gawwel pdc(pdc) f polsk: widelec pl(pl) portugisisk: garfo pt(pt) svensk: gaffel sv(sv) c spansk: tenedor es(es) m tysk: Gabel de(de) f

hage- eller landbruksredskap

nederlandsk: gaffel nl(nl) mf, hooivork nl(nl) mf pennsylvaniatysk: Gawwel pdc(pdc) f

tysk: Forke de(de) f, Heugabel de(de) f

---

Dansk

Substantiv

gaffel c

1. gaffel (spiseredskap)

---

Svensk

Substantiv

gaffel c

1. gaffel (spiseredskap)