gryte

Norsk

Substantiv

gryte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (kjøkkenredskap) åpen, gjerne rund, metallbeholder, oftest med to hanker, til tilberedning av mat på kokeplade

Etymologi

Fra norrønt grýta, beslektet med grjót

Uttale

IPA: /²ɡryːtə/, [gry:`tə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

grytebiff, gryteferdig, gryteklar, gryterett, gryteskrubb, gryteulv

Faste uttrykk

• små gryter har også ører/små gryter har store ører

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei gryte	gryta	gryter	grytene	(bokmål/nynorsk)
gryte	gryten	gryter	grytene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kokeredskap

dansk: gryde da(da) c engelsk: pot en(en), cauldron en(en), cooking pot en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gryta sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «gryte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «gryte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.