hale

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

hale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) utvekst fra ryggsavslutningen hos mange dyr
    En hannhund som holder halen høyt viser dominans.
  2. følge; påheng
    Røyken sto som en hale etter bilen.


Synonymer

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser

Verb

hale (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å trekke, dra noe eller noen med kraft
    Med felles hjelp fikk vi halt hunden ut av grevlinghullet.
  2. (overført) å tvinge noen til å snakke ut
    Må jeg hale det ut av deg?

Synonymer

Avledede termer

  • hal i og dra


Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads