hals
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
- Se også: Hals
Norsk
Substantiv
hals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
- Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.”
- (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
- andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
- Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.
Etymologi
Uttale
Beslektede termer
- halse
Faste uttrykk
- å strekke hals
Se også
Grammatikk
Oversettelser
kroppsdel, mellom kroppen og hodet
organ for å svelge og lage lyd
del av en ting, øverste del, noe som ligner på en hals
del av klesplagg
Remove ads
Dansk
Substantiv
hals c
Etymologi
Uttale
Nederlandsk
Substantiv
hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)
Uttale
Se også
Svensk
Substantiv
hals c
Etymologi
Uttale
Se også
- halsduk, halsband, flaskhals
- halsa
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads