hals

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads
Se også: Hals

Norsk

Substantiv

hals m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (anatomi) kroppsdel mellom hodet og skuldrene, fremste del
    • Rundt halsen hang det et lite bånd, og på det sto det skrevet: “Keiseren av Japans nattergal er fattig sammenlignet med keiseren av Kinas.” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. (anatomi) Organ inni dette, brukes til å svelge ting og lage lyd (stemme).
  3. andre langstrakte deler i den ene enden av noe, del av en ting som ligner på en hals, f.eks. flaskehals
  4. Del av et klesplagg for overkroppen, åpning hvor hodet skal stikke ut.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Beslektede termer

  • halse

Faste uttrykk

Se også

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...

Oversettelser



Remove ads

Dansk

Substantiv

hals c

  1. hals

Etymologi

Fra norrønt hals.

Uttale

IPA: /hals/ , IPA: [halˀs]



Nederlandsk

Substantiv

hals m (flertall halzen; diminutiv halsje)

  1. hals

Uttale

Lyd (nederlandsk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også



Svensk

Substantiv

hals c

  1. hals

Etymologi

Fra norrønt hals.

Uttale

Lyd (Svensk)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

  • halsduk, halsband, flaskhals
  • halsa

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads