hinder

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

hinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
    1. (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
  2. (sport) kort for hinderløp

Etymologi

Fra norrønt hindr. Jfr. norrønt hindra.

Uttale

IPA: [hi´ndər]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

(noe som står i veien for fremgang) hindring

Faste uttrykk

  • være til hinder for

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Substantiv

hinder

  1. bøyningsform av hind

Uttale

Lyd (flertall av hind, hjortekolle, Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Referanser



Remove ads

Dansk

Substantiv

hinder n

  1. hinder

Substantiv

hinder

  1. bøyningsform av hind

Referanser



Engelsk

Verb

  1. hindre

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Adjektiv

  1. Komparativ av hind.
    1. bakre

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv

hinder (flertall: hinders)

  1. (slang) eufemisme for bak

Synonymer

  • buttocks



Remove ads

Svensk

Substantiv

hinder n

  1. hinder

Referanser

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads