hoff

Norsk

Substantiv

hoff n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. samlebetegnelse på de kongeliges eller en monarks boligområder og de menneskene som arbeider med å hjelpe disse med deres oppgaver; en monarks hjemlige omgivelser
   • “Jeg har aldri hørt om den før!” sa hoffmannen. “Den er aldri blitt presentert ved hoffet!” 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hoff	hoffet	hoff	hoffene	(bokmål/riksmål)
hoff	hoffet	hoff	hoffa	(bokmål)
eit hoff	hoffet	hoff	hoffa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: hof da(da) n engelsk: court en(en) finsk: hovi fi(fi) fransk: cour fr(fr) f italiensk: corte it(it) f nederlandsk: hof nl(nl) n

polsk: dwór pl(pl) m portugisisk: corte pt(pt) f spansk: corte es(es) f svensk: hov sv(sv) m tsjekkisk: dvůr cs(cs) m tysk: Hof de(de) m