hyppig

Norsk

Adjektiv

hyppig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. med kort tid mellom

   Mange bussruter har hyppige avganger i rushtiden.

2. vanlig

   Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er en hyppig diagnose blant nye uførepensjonister.

Etymologi

Fra nedertysk hüpich; hypp + -ig.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
hyppig	hyppig	hyppig	hyppige	hyppige	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
hyppig	hyppigere	hyppigest	(bokmål/riksmål)
hyppig	hyppigare	hyppigast	(nynorsk)

Synonymer

• ofte

Beslektede termer

• hyppighet

Oversettelser

med kort tid mellom

dansk: hyppig da(da) engelsk: frequent en(en) finsk: tiheä fi(fi), taaja fi(fi)

tysk: häufig de(de)

vanlig

finsk: yleinen fi(fi)

Referanser

• «hyppig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «hyppig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.