institusjon

Norsk

Substantiv

institusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Instans, en enhet i et samfunn med en bestemt oppgave; ofte forbundet med en bestemt type bygning (f.eks. skole, bibliotek, politiet, etc.)
2. Norm, en rekke allment godkjente tenkemåter i et samfunn.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein institusjon	institusjonen	institusjonar	institusjonane	(nynorsk)
en institusjon	institusjonen	institusjoner	institusjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Instans i et samfunn med en bestemt oppgave

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: institution da(da) engelsk: institution en(en) finsk: laitos fi(fi), instituutti fi(fi), instituutio fi(fi) fransk: institution fr(fr)

nederlandsk: institutie nl(nl) f polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt spansk: institución es(es) f svensk: institution sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Normer, allmenne tenkemåter

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: institution da(da) engelsk: institution en(en) finsk: normi fi(fi) fransk: institution fr(fr)

nederlandsk: institutie nl(nl) f polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt spansk: institución es(es) f svensk: institution sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de