kant

Norsk

Substantiv

kant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En sammenhengende linje der to flater møtes, eller der en flate avsluttes.
2. (geometri) En linje som avgrenser en mangekant.
3. (grafteori) En relasjon mellom to hjørner eller noder i en graf.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kant	kanten	kantar	kantane	(nynorsk)
en kant	kanten	kanter	kantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (dagligtale) rand

Oversettelser

Linje der to flater møtes, eller en flate avsluttes

dansk: kant da(da) engelsk: edge en(en)

svensk: kant sv(sv)

Innen geometri; avgrensning av mangekant

dansk: kant da(da) engelsk: edge en(en)

svensk: kant sv(sv)

Innen grafteori; relasjon

dansk: kant da(da) engelsk: edge en(en), arc en(en), link en(en)

svensk: kant sv(sv)

---

Dansk

Substantiv

kant c

1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant

---

Svensk

Substantiv

kant c

1. (dagligtale, geometri, grafteori) kant