katte
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
katte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (dyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)
- Du kan ikke eie ei katte.
- Katta går sine egne veier.
- hodyr av (1), kjette
- Katta yngla og fikk sju unger.
- I vinduskarmen ligger ei gammal katte.
Andre former
Uttale
Etymologi
Faste uttrykk
- I mørket er alle katter grå.
- Når katta er ute, danser musa på bordet.
- Katta klore!
- kjøpe katta i sekken
Synonymer
Grammatikk
Oversettelser
pus
Verb
katte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (sjøfart)
heise opp ankeret på en båt
- Det er på tide å katte anker. (se katt)
- piske med katt, gammel straffemåte til sjøss
- Han ble kattet til ryggen var en eneste grøt.
- si opp fra en stilling, gi avskjed
- Jeg ble katta fra jobben
Etymologi
Grammatikk
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads