Substantiv
Wikipedia
kile m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kilen
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hankjønn), Entall ...
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt |
| ein kile |
kilen |
kilar |
kilane |
(nynorsk) |
| kile |
kilen |
kiler |
kilene |
(bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk
Verb
kile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bruka en kile (årette)
- kilde noen eller noet
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å kile, kila |
kiler |
kilte |
har kilt |
kil, kile, kila |
kilande |
kilast |
(nynorsk) |
| å kile |
kiler |
kilte |
har kilt |
kil |
kilende |
kiles |
(bokmål/riksmål) |
Lukk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å kile, kila |
kilar |
kila |
har kila |
kil, kile, kila |
kilande |
kilast |
(nynorsk) |
Lukk