Verb
kle eller kle seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- passe til, være fint på
- Du kler den kjolen.
- ta på seg klær (refleksivt)
- Jeg kledde på meg.
- utstyre med kledning
Etymologi
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her. |
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett), Infinitiv ...
| Bøyning (regelrett) |
| Infinitiv |
Presens |
Preteritum |
Perfektum |
Imperativ |
Presens partisipp |
Passiv |
|
| å kle |
kler |
kledde |
har kledd |
kle |
kleende |
klees |
(bokmål/riksmål)
|
| å kle |
kler |
kledde |
har kledd, kledt |
kle |
kledande |
kledast |
(nynorsk) |
Lukk
Ref: Norsk ordbank
Substantiv
kle n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bare i sammensetninger: klede
Uttale
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
Grammatikk
Mer informasjon Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett), Entall ...
| Bøyning (regelrett (nynorsk) og uregelrett) |
| Entall |
Flertall |
|
| Ubestemt |
Bestemt |
Ubestemt |
Bestemt
|
| -kle |
-kleet |
-klær |
-klærne |
(bokmål/riksmål) |
| eit -kle |
-kleet |
-kle |
-klea |
(nynorsk)
|
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
Lukk