knute

Norsk

Substantiv

knute m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Sammenføyning av to eller flere tråder/tau/wire ved å bøyning og omforming av disse.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein knute	knuten	knutar	knutane	(nynorsk)
knute	knuten	knuter	knutene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• knute på tråden

Oversettelser

sammenføyning av to eller flere tråder e.l.

engelsk: knot en(en)

svensk: knut sv(sv) c tysk: Knoten de(de) m