kobling

Norsk

Substantiv

kobling m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å koble(s), forbinde eller bli forbundet med noe
2. noe som utfører en slik kobling; noe som setter én ting i forbindelse med en annen

Andre former

• kopling (bokmål/nynorsk)

Etymologi

koble + -ing

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en kobling	koblingen	koblinger	koblingene	(bokmål/riksmål)
kobling	koblinga	koblinger	koblingene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.