konsonant

Norsk

Substantiv

konsonant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. en språklyd som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen
2. en bokstav som representerer lyden av en konsonant

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konsonant	konsonanten	konsonantar	konsonantane	(nynorsk)
en konsonant	konsonanten	konsonanter	konsonantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

vokal

Oversettelser

Språklyd

afrikaans: medeklinker af(af), konsonant af(af) engelsk: consonant en(en)

nederlandsk: medeklinker nl(nl) m tysk: Konsonant de(de) m

---

Afrikaans

Substantiv

konsonant (flertall: konsonante)

1. konsonant

Synonymer

• medeklinker

Se også

• klinker, vokaal