krig

Norsk

Substantiv

krig m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. konflikt som utkjempes med vold, væpnet konflikt, som oftest mellom større grupper.
2. (overført) utkjemping av uenigheter av ulike slag, men ikke nødvendigvis utkjempet med vold og i samme alvorlighetsgrad, særlig i sammensetninger.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein krig	krigen	krigar	krigane	(nynorsk)
en krig	krigen	kriger	krigene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ufred, feide

Beslektede termer

• krige
• kriger (bokmål), krigar (nynorsk)

Avledede termer

(væpnet konflikt)

• borgerkrig
• frigjøringskrig
• geriljakrig
• hellig krig
• lynkrig
• religionskrig
• skyttergravskrig
• uavhengighetskrig
• utmattelseskrig
• verdenskrig

(overført)

• ordkrig
• priskrig

Oversettelser

konflikt som utkjempes med vold

dansk: krig da(da) c engelsk: war en(en) c finsk: sota fi(fi) fransk: guerre fr(fr) f

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: krig sv(sv) n tyrkisk: savaş tr(tr) tysk: Krieg de(de) m

Verb

krig

1. bøyningsform av krige

Dansk

Substantiv

krig c

1. krig

---

Svensk

Substantiv

krig n

1. krig