kveld
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
kveld m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (tidsregning) Den delen av dagen som varer fra ettermiddag til natt.
- En fin kveld.
- Om kvelden var vi på tur.
- Når den mørkner.
- begivenhet på kvelden, som visekveld, jentekveld
- avslutning, ende, slutt (på livet, epoke m.m)
Etymologi
Uttale
- IPA: [ˈkʋel]
Grammatikk
Synonymer
- aften (bokmål/riksmål)
- aftan, eftan (nynorsk)
Avledede termer
Oversettelser
Periode av døgnet, mellom dag og natt
Remove ads
Islandsk
Substantiv
kveld n
Etymologi
Synonymer
Norrønt
Substantiv
kveld
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads