leash

Engelsk

Substantiv

leash (flertall: leashes)

Uttale

• IPA: liːʃ

1. kobbel, hundelenke

Etymologi

Fra mellomengelsk leesshe, leysche, lesshe, variant av lease, fra mellomengelsk lees, leese, leece, lese, fra gammelfransk lesse (moderne fransk laisse), fra latin laxa («lærrem», «løst rep»), feminin form av laxus («løs»); jfr. lax.

Verb

leash (tredje person entall presens leashes, presens partisipp leashing, preteritum og perfektum partisipp leashed)

1. koble, sette i lenke
2. (overført) tøyle, innskrenke
   • 1919, Boris Sidis, The Source and Aim of Human Progress:

     Man is brow-beaten, leashed, muzzled, masked, and lashed by boards and councils, by leagues and societies, by church and state.