lute

Norsk

lute (bokmål/riksmål/nynorsk)

Verb 1

1. helle, bøye seg mot en side

   Han måtte lute seg framover for å komme gjennom den lave døra.

   Treet luter ut over kanten på stupet.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	lutar	luta	har luta	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	luta	har luta	lut	lutende	lutes	(bokmål)
å lute	luter	lutet	har lutet	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	luter	lutte	har lutt	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	lutte	har lutt	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Verb 2

1. behandle med lut

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lute, luta	lutar	luta	har luta	lut, lute, luta	lutande	lutast	(nynorsk)
å lute	luter	luta	har luta	lut	lutende	lutes	(bokmål)
å lute	luter	lutet	har lutet	lut	lutende	lutes	(bokmål/riksmål)

Referanser

• «lute» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «lute» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Portugisisk

Verb

lute

1. Første person entall konjunktiv presens av verbet lutar.

1. Tredje person entall konjunktiv presens av verbet lutar.

1. Tredje person entall imperativ av verbet lutar.