mistro

Wikipedia på bokmål/riksmål: mistro – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

mistro m og f (bokmål), c (riksmål)

1. følelse som oppstår overfor et bestemt menneske, en samfunnsgruppe, en samfunnsinstitusjon eller eventuelt overfor personer av et annet kjønn, som gjentagne ganger har sviktet ens tillit

Andre former

• mistru (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Av mis- + tro

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en mistro	mistroen	mistroer	mistroene	(bokmål/riksmål)
mistro	mistroa	mistroer	mistroene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

følelse

svensk: misstro sv(sv) c

tysk: Mistrauen de(de) n

Verb

mistro (bokmål/riksmål)

1. å ha mistro til

Andre former

• mistru (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Som over

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å mistro	mistror	mistrodde	har mistrodd	mistro	mistroende	mistroes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

svensk: misstro sv(sv)

tysk: mistrauen de(de)