musikk

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

musikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. toner og rytme satt sammen i bestemte rekkefølger

Etymologi

Fra latin mūsica («musikk»), fra gammelgresk μουσική («musikk») (τέχνη) musik, musike, "musenes (kunst)".

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn), Entall ...

Beslektede termer

Sammensetninger

Oversettelser

Remove ads

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads