nagle

Norsk

Substantiv

nagle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. større spiker, metallemne brukt til å feste noe

Etymologi

Fra norrønt nagli.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein nagle	naglen	naglar	naglane	(nynorsk)
nagle	naglen	nagler	naglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

nagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. feste med nagler (substantiv)

Andre former

• negle (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt negla.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å nagle, nagla	nagler	naglte	har naglt	nagl, nagle, nagla	naglande	naglast	(nynorsk)
å nagle	nagler	naglte	har naglt	nagl	naglende	nagles	(bokmål/riksmål)

Referanser

• «nagle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «nagle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.