penn

Norsk

Substantiv

penn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. instrument til å skrive med som inneholder blekk
2. minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med

Etymologi

Fra norrønt penni, av latin penna («fjær»).

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein penn	pennen	pennar	pennane	(nynorsk)
en penn	pennen	penner	pennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

Sammensetninger

• fjærpenn
• fyllepenn
• kulepenn
• tusjpenn

Oversettelser

Skriveredskap, inneholder blekk

afrikaans: pen af(af) engelsk: pen en(en) finsk: kynä fi(fi) fransk: stylo fr(fr)

nederlandsk: pen nl(nl) mf russisk: ручка ru(ru) portugisisk: caneta pt(pt)

minnepenn — se minnepenn