plass
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
plass m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) område som er stort nok til å romme en person eller en ting
- Du ser vel at det ikke er plass til skapet her.
- sted eller område, uten angivelse av hvor dette stedet konkret er
- Det er en plass bortenfor gågata der de selger brukte tannbørster
- (ofte brukt i sammensetninger) åpent område, gjerne i en by, beregnet på et bestemt formål
- sitteplass, sete man skal/kan sitte på ved arrangement, forestilling og lignende
- Kunstfuglen fikk sin plass på en silkepute ved keiserens seng. Alle de presangene den hadde fått, gull og edelstener, lå rundt omkring den, og i tittel var den steget til “høykeiserlig nattbordssanger”, i rang nummer én til venstre, for keiseren regnet den siden for å være den fornemste, der hvor hjertet satt, og hjertet sitter til venstre også hos en keiser. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Plassen din er der.
- Kunstfuglen fikk sin plass på en silkepute ved keiserens seng. Alle de presangene den hadde fått, gull og edelstener, lå rundt omkring den, og i tittel var den steget til “høykeiserlig nattbordssanger”, i rang nummer én til venstre, for keiseren regnet den siden for å være den fornemste, der hvor hjertet satt, og hjertet sitter til venstre også hos en keiser.
- plassering, nummer i en rekke
- Han kom på 11.–plass i maratonløpet.
- (arbeidsmarkedet) jobb
- Heldig var den som fikk plass på krambua.
- husmannsplass
- Han Sivert overtok plassen oppe i lia etter de som reiste til Amerika.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Synonymer
Sammensetninger
Oversettelser
rom
område
byplass — se torg
sitteplass
plassering i konkurranse
jobb — se stilling
plass der husmann bor — se husmannsplass
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads