potet
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
potet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Rotgrønnsak, næringsrik og lett å dyrke, opprinnelig fra det amerikanske kontinent. (lat. Solanum tuberosum)
- Allsidig person.
- Hun er som en potet og kan brukes til alt.
- Han er en potet og ikke en spesialist.
- (slang, uttalt med trykk på første stavelse: pottet.) Lyshudet, etnisk norsk, eller skandinavisk person. En som spiser poteter. Kan være både nøytralt og nedsettende, men brukes ikke av målgruppen, potetene.[trenger referanse]
- Beklager, ingen potteter får være med her.
- Jeg har mange potteter som er gode venner.
Synonymer
- (foreldet, eller dialekt) jordeple
Etymologi
Fra taino batata, søtpotet, via spansk patata. NB: ikke fra det hypotetiske ordet *potatl på nahuatl.
Avledede termer
- nypotet
- potetblomst
- potetplante
- potetåker
- potetopptaker
- potetferie
- potetkjeller
- potetstappe
- potetmos
- potetlompe
- potetgull
- potetmel
- potetprest
- settepotet
Uttale
Grammatikk
Oversettelser
rotgrønnsak, Solanum tuberosum
Referanser
- «potet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «potet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads