pris

Norsk

Substantiv

pris m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. kostnaden som kreves når man kjøper en vare eller tjeneste
   1. (overført) konsekvens(er)

      Alt har sin pris.

      Karrièren hadde sin pris - den gikk bl.a. på bekostning av familielivet.

2. ros
3. premie

   Han fikk førstepris i tegnekonkurransen.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pris	prisen	prisar	prisane	(nynorsk)
en pris	prisen	priser	prisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kostnad

dansk: pris da(da) c engelsk: price en(en) c fransk: prix fr(fr) m

svensk: pris sv(sv) n tysk: Preis de(de) m

ros

dansk: pris da(da) c engelsk: praise en(en) c

svensk: pris sv(sv) tysk: Preis de(de) m

premie

dansk: pris da(da) c engelsk: prize en(en) c fransk: prix fr(fr) m

svensk: pris sv(sv) n tysk: Preis de(de) m

Etymologi

Fra gammelfransk pris, preis, fra latin pretium («verdi, pris, penger brukt, lønn, belønning»), trolig i slekt med gammelgresk περνάω («jeg selger»); sammenlign verbene prise, appresiere etc.

---

Dansk

Substantiv

pris c

1. pris
2. prise

---

Svensk

Substantiv

pris n

1. pris (kostnad, premie)

Substantiv 2

pris c

1. pris (ros)
2. prise