regning

Norsk

Substantiv

regning m og f (bokmål), c (riksmål)

1. skriftlig beskjed om skyldig beløp, oftest med en spesifikasjon over hvordan beløpet er framkommet
2. (utellelig) det å regne (utføre talloperasjoner)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en regning	regningen	regninger	regningene	(bokmål/riksmål)
regning	regninga	regninger	regningene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

oversikt over skyldig beløp

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: bill en(en) c fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: räkning sv(sv) tysk: Rechnung de(de) f

det å utføre talloperasjoner

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uträkning sv(sv) tysk: Rechnen de(de) n

Hyponymer

nota, faktura