ridder

Norsk

Substantiv

ridder m (bokmål), c (riksmål)

1. Fra middelalderen, en kriger.
2. Fra i dag, en som har mottatt en spesiell tittel, medalje, med ridder som en del av navnet på denne.

Andre former

• riddar (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ridder	ridderen	riddere	ridderne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• rytter
• vasal

Avledede termer

• tempelridder

Oversettelser

Kriger (fra middelalderen)

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: knight en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: chevalier fr(fr) m italiensk: cavaliere it(it) m

nederlandsk: ridder nl(nl) m portugisisk: cavaleiro pt(pt) m russisk: рыцарь ru(ru) m spansk: caballero es(es) m svensk: riddare sv(sv) tysk: Ritter de(de) m

---

Nederlandsk

Substantiv

ridder m (flertall ridders; diminutiv riddertje)

1. ridder

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

• ruiter, vazal
• tempelridder