ris

Norsk

Substantiv

ris n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gren eller kvist på busk ell. mindre tre; gjerne brukt kollektiv om en ansamling av slike

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Faste uttrykk

• lage ris til egen bak
• ris bak speilet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ris	riset	ris	risene	(bokmål/riksmål)
ris	riset	ris	risa	(bokmål)
eit ris	riset	ris	risa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

småkvist

dansk: ris da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ris sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ris» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ris» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Fransk

Verb

ris

1. bøyningsform av rire
2. bøyningsform av rire
3. bøyningsform av rire