rist

Norsk

Substantiv 1

rist m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Flate laget av stenger som festes i kryssende mønster eller av en plate med en mengde hull.

   Når regnvannet rant gjennom rista ble det våte løvet liggende igjen

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei rist	rista	rister	ristene	(bokmål/nynorsk)
en rist	risten	rister	ristene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: grill en(en)

tysk: Rost de(de) m

Substantiv 2

rist n (bokmål), m og f (nynorsk), n (riksmål)

1. det å riste

   Alt jeg fikk til svar, var et rist på hodet.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning ({{{reg}}})
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
rist	ristet	rist	ristene	(bokmål/riksmål)
eit rist	ristet	rist	rista	(nynorsk)
ein rist	risten	ristar	ristane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.