sag
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
| Wikipedia på bokmål/riksmål: sag – leksikonoppføring |
Substantiv
sag m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (verktøy) Et redskap med taggete blad til å skjære i materialer, f.eks. treverk
- En bedrift som sager tømmer; sagbruk.
Etymologi
Uttale
Grammatikk
Avledede termer
Oversettelser
skjæreredskap
bedrift — se sagbruk
Remove ads
Dansk
Substantiv
sag c
Engelsk
Verb
sag (tredje person entall presens sags, presens partisipp sagging, preteritum og perfektum partisipp sagged)
- å sige
- å sagge («sægge»); ha på seg bukser som trekkes godt ned mot skrittet
Tysk
Verb
Usbekisk
Substantiv
sag
- (foreldet, litterært) hund
Etymologi
- Fra persisk سگ (sag)
Grammatikk
Uttale
- IPA: [saɡ]
Synonymer
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads