sag

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: sag – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

sag m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (verktøy) Et redskap med taggete blad til å skjære i materialer, f.eks. treverk
  2. En bedrift som sager tømmer; sagbruk.

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv hokjønn), Entall ...

Avledede termer

  • bajonettsag
  • bakksag
  • buesag
  • båndsag
  • grindsag
  • håndsag
  • hullsag
  • kjedesag
  • kransag
  • maskinsag
  • motorsag
  • oppgangssag
  • rammesag
  • ryddesag
  • sirkelsag
  • stikksag
  • sagblad
  • sagbruk
  • sagfisk
  • sagflis
  • sagtann
  • sagverk

Oversettelser



Remove ads

Dansk

Substantiv

sag c

  1. sak



Engelsk

Verb

sag (tredje person entall presens sags, presens partisipp sagging, preteritum og perfektum partisipp sagged)

  1. å sige
  2. å sagge («sægge»); ha på seg bukser som trekkes godt ned mot skrittet



Tysk

Verb

  1. imperativ, 2. person entall av sagen; å si



Usbekisk

Substantiv

sag

  1. (foreldet, litterært) hund

Etymologi

Fra persisk سگ (sag)

Grammatikk

Mer informasjon entall, flertall ...

Uttale

IPA: [saɡ]

Synonymer

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads