seil

Se også: Seil

Norsk

Substantiv

seil n (bokmål/riksmål)

1. duk brukt på båt eller skip til å skape framdrift

Andre former

• segl (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt segl.

Beslektede termer

• seglbåt, seilbåt
• segle, seile

Hyponymer

bramseil, gaffelseil

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
seil	seilet	seil	seilene	(bokmål/riksmål)
seil	seilet	seil	seila	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

duk brukt på båter eller skip til å skape framdrift

dansk: sejl da(da) n engelsk: sail en(en) fransk: voile fr(fr) f

galisisk: vela gl(gl) f svensk: segel sv(sv) n tysk: Segel de(de) n

Referanser

• «seil» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «seil» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Verb

seil (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av seile