sne

Norsk

Substantiv

sne c (riksmål)

1. alternativ skrivemåte av snø

   Den første sneen blir ikke liggende.

   Vi venter sne i helgen.

   • Sneen dalte lett og fin
     og strøk blidt mot ruten min
     i morges da jeg drømte på min pute. 
     – «Vi tenner våre lykter», Bjørn Rønningen

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) sne	sneen	Telles ikke		(riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

sne (riksmål)

1. alternativ skrivemåte av snø

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sne	sner	snedde	har snedd	sne	sneende	snees	(riksmål)

Dansk

Substantiv

sne c

1. sne / snø

Verb

sne

1. sne / snø