stein

Se også: Stein

Norsk

Substantiv

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. fast, hard, mineralsk masse

   Det var mye stein i åkeren.

2. klump eller fragment av samme

   Det sto en stein på grava.

Andre former

• sten (bokmål/riksmål)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykk

• Du skal ikke kaste stein når du sitter i glasshus, å kaste stein i glasshus

Beslektede termer

• steine, stene

Avledede termer

• edelstein
• steinalderen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stein	steinen	steinar	steinane	(nynorsk)
en stein	steinen	steiner	steinene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) stein	steinen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fast, hard, mineralsk masse

engelsk: stone en(en), rock en(en) fransk: roche fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f, roccia it(it) f nederlandsk: steen nl(nl) portugisisk: pedra pt(pt) f, rocha pt(pt) f

russisk: камень ru(ru) spansk: piedra es(es) f, roca es(es) f svensk: sten sv(sv) tahitisk: ʻōfaʻi ty(ty) tysk: Stein de(de)

klump eller fragment av samme

engelsk: stone en(en) fransk: pierre fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f nederlandsk: steen nl(nl)

portugisisk: pedra pt(pt) f spansk: piedra es(es) f svensk: sten sv(sv) tysk: Stein de(de)

Adjektiv

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans

   Gutten var både full og stein.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
stein	stein	steint	steine	steine	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

• høy

Oversettelser

sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans

engelsk: stoned en(en)

svensk: stenad sv(sv), hög sv(sv)