stengel

Norsk

Substantiv

stengel

1. (botanikk) urteaktig eller vedaktig organ hos planter som kan danne blad og blomster.

   Lang opprett stengel ender i en enkelt blomst.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Etymologi

Fra middelnedertysk stengel.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stengel	stengelen	stenglar	stenglane	(nynorsk)
stengel	stengelen	stengler	stenglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

organ hos planter

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: stængel da(da) c engelsk: stem en(en), stalk en(en) finsk: varsi fi(fi) fransk: tige fr(fr) f italiensk: gambo it(it) m, stelo it(it) m, fusto it(it) m, caule it(it) m, venatura centrale it(it) f latin: caulis la(la) f, stipula la(la) f

nederlandsk: stengel nl(nl) m polsk: łodyga pl(pl) f, badyl pl(pl) m (tørket) portugisisk: talo pt(pt) m, haste pt(pt) f russisk: сте́бель ru(ru) (stébelʹ) m spansk: tallo es(es) m svensk: stjälk sv(sv) c tysk: Strunk de(de) m, Stiel de(de) m, Stängel de(de) m

Referanser

• «stengel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «stengel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «stengel» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.