straffe

Norsk

Substantiv

straffe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (sport) kort for straffekast, -slag eller -spark

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei straffe	straffa	straffer	straffene	(nynorsk)
straffe	straffen	straffer	straffene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: penalty en(en)

svensk: straff sv(sv) c

Verb

straffe eller straffe seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gi straff
2. (refleksivt) gi uheldige konsekvenser senere

   Det kan straffe seg dagen etter å være for lenge våken om kvelden.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å straffe, straffa	straffar	straffa	har straffa	straff, straffe, straffa	straffande	straffast	(nynorsk)
å straffe	straffer	straffa	har straffa	straff	straffende	straffes	(bokmål)
å straffe	straffer	straffet	har straffet	straff	straffende	straffes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gi straff

dansk: straffe da(da) engelsk: punish en(en) nederlandsk: straffen nl(nl), bestraffen de(de)

svensk: straffa sv(sv) tysk: strafen de(de), bestrafen de(de)