substitusjon

Norsk

Substantiv

substitusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (matematikk) Integrasjonsmetode der man uttrykker et ledd ved en innsatt variabel, og integrerer ut fra denne.
2. (kjemi) Reaksjon der et atom eller en atomgruppe settes inn i stedet for en annen.

   Når alkaner reagerer med klor, skjer en substitusjon.

Etymologi

Av substituere + -sjon

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein substitusjon	substitusjonen	substitusjonar	substitusjonane	(nynorsk)
en substitusjon	substitusjonen	substitusjoner	substitusjonene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.