sverm

Norsk

Substantiv

sverm m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. stor flokk

   En sverm med gresshopper kan tømme et jorde med korn eller grønnsaker på svært kort tid.

   Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet svermer av bombefly Dresden.

   Hun var alltid omgitt av en sverm av beundrere.

Etymologi

Fra norrønt svermr.

Uttale

(Nord-Trøndelag) IPA: ['sʋæɾm]

Beslektede termer

• sverme, svermer, svermar, svermeri, svermerisk

Avledede termer

• bisverm

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein sverm	svermen	svermar	svermane	(nynorsk)
en sverm	svermen	svermer	svermene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

flokk

dansk: sværm da(da) c engelsk: swarm en(en), (fugler) flock en(en)

svensk: svärm sv(sv) c tysk: Schwarm de(de) m