telefon
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
- Se også: Telefon
Norsk
Substantiv
telefon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- telekommunikasjonsinnretning som overfører lyd ved hjelp av elektriske signaler
- kortform av telefonnummer; identitet på telenettverket, forkortet tlf.
- kortform av telefonsamtale ell. telefonoppringning
- Jeg må bare ta en telefon fra sjefen min først.
Grammatikk
Avledede termer
- mobiltelefon
- telefonkatalog
- telefonnummer
- telefonsamtale
- telefonsentral
- telefonterror
- videotelefon
Oversettelser
telekommunikasjonsinnretning
telefonnummer — se telefonnummer
telefonoppringning — se telefonoppringning
telefonsamtale — se telefonsamtale
Remove ads
Albansk
Substantiv
telefon m
Bosnisk
Substantiv
telefon m (flertall telefoni)
Dansk
Substantiv
dansk
Færøysk
Substantiv
telefon f
Uttale
- IPA: [telɛˈfoːn]
Avledede termer
- fartelefon (mobiltelefon)
Kroatisk
Substantiv
telèfōn m
Avledede termer
- telèfōnskī
Polsk
Uttale
- IPA: /tɛˈlɛfɔn/
Substantiv
telefon m
- telefon
- telefonsamtale
- telefonnummer
Avledede termer
- telefoniczna
- telefoniczny
- telefonować
- telefonistka
Slovensk
Substantiv
telefon
Grammatikk
Uttale
- IPA: [tɛlɛˈfoːn]
Beslektede termer
telefonirati, telefonski
Remove ads
Tsjekkisk
Substantiv
telefon m
Uttale
Avledede termer
- telefonní
- telefonický m
Relaterte termer
- telefonovat
Ungarsk
Uttale
- IPA: /ˈtɛlɛfon/
Substantiv
telefon (flertall telefonok)
Avledede termer
- mobiltelefon
- telefonérme
Usbekisk
Substantiv
telefon
Etymologi
Fra russisk телефон (telefón)
Grammatikk
Uttale
- IPA: [teleˈfɒn]
Beslektede termer
telefonboz, telefonist, telefonlashmoq
Remove ads
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads