tiltale

Norsk

Substantiv

tiltale m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Tiltale

Wikipedia

1. (jus) anklagedokument i straffesaker.
2. det å tale til, bli talt til
3. måten man henvender seg til noen på , f.eks. du, De, herr, fru

Synonymer

• (jus) påtale
• (jus) tiltalebeslutning

Se også

• tiltaleform

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning ({{{reg}}})
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein tiltale	tiltalen	tiltalar	tiltalane	(nynorsk)
tiltale	tiltalen	tiltaler	tiltalene	(bokmål/riksmål)
ei tiltale	tiltala	tiltaler	tiltalene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.