tog

From Wiktionary, the free dictionary

Remove ads

Norsk

Substantiv

tog n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
  2. prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.

Etymologi

Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».[1]

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn), Entall ...

Synonymer

opptog, parade, prosesjon

Oversettelser

Avledede termer

Se også

Substantiv 2

tog n (nynorsk)

  1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.

Andre former

  • tau (nynorsk, bokmål, riksmål)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Mer informasjon Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn), Entall ...

Synonymer

  • reip

Oversettelser

Remove ads

Kilder

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads