tog
From Wiktionary, the free dictionary
Remove ads
Norsk
Substantiv
tog n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Transportmiddel bestående av lokomotiv og vogner koblet sammen, går på skinner, gjerne over lengre strekninger; jernbane.
- prosesjon, opptog - for eksempel syttendemaitog, demonstrasjonstog.
Etymologi
Fra tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - «å trekke».[1]
Uttale
Grammatikk
Synonymer
opptog, parade, prosesjon
Oversettelser
Transportmiddel
Avledede termer
Se også
Substantiv 2
tog n (nynorsk)
- Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet, rep.
Andre former
- tau (nynorsk, bokmål, riksmål)
Uttale
Grammatikk
Synonymer
- reip
Oversettelser
Remove ads
Kilder
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads