tort

Norsk

Substantiv

tort m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (jus, utellelig, nesten alltid i ubestemt form) Krenkelse man kan påføre en annen person så denne mister anseelse eller selvfølelse.

   Jeg krever erstatning for tort og svie.

Etymologi

Fra fransk tort, fra middelalderlatin tortum («urett»), fra latin torquere («pine», «dreie»)

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) tort	torten	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Merk: Nynorskordboka lister ordet som tellelig mens bomkmålsordboka angir utellelig.

Oversettelser

skade

dansk: tort da(da) c engelsk: tort en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: tort fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «tort» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tort» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).