troll

Norsk

Substantiv

troll n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Figur fra eventyr, vanligvis relativt stort i forhold til mennesker.
2. (spøkef., mest om kvinne) vanskelig person å hanskes med
3. (Internett) person som har som mål å påvirke nettbrukere og samfunnet i sin alminnelighet i den retning oppdragsgiverne ønsker, først og fremst via spredning av løgner

Etymologi

Fra norrønt trǫll. Trolig kognat med fransk drôle («komisk», «morsom»). Se også trylle og fortrylle.

Synonym

• rise
• kjempe
• jotun

Faste uttrykk

• (fare opp) som (et) troll av eske
• gå troll i ord
• mangehodet troll

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
troll	trollet	troll	trollene	(bokmål/riksmål)
troll	trollet	troll	trolla	(bokmål)
eit troll	trollet	troll	trolla	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

mytologisk vesen

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: trold da(da) n engelsk: troll en(en) finsk: peikko fi(fi) fransk: troll fr(fr) m færøysk: trøll fo(fo) n islandsk: tröll is(is) n

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: troll sv(sv) n tysk: Troll de(de) m

Referanser

• «troll» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «troll» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Fransk

Substantiv

troll m (flertall trolls)

1. troll

Uttale

IPA: /tʁɔl/

Se også

• korrigan (i Bretagne)

Referanser

• "troll" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).